Good vibrations

Så har vi allerede fått bevist at de røde fra Nord-London ikke holder mål mot de beste, og som en konsekvens har Arsenes bitre ansikt vært godt eksponert de siste dagene. Merkelig nok skal forsvaret tettes med tyskeren Mertesacker. Jeg skriver merkelig, fordi han er hverken ung, fransk, eller spesielt rask. Det lukter litt desperasjon av dette kjøpet: Måtte det et seksmålstap til for å skjønne at man var tynt besatt? Uansett, Pat Rice slipper nok å trøste Wenger etter neste match, som er hjemme mot Swansea. Dette er ikke fordi Swansea er dårlige eller Arsenal skal forvandles til et velsmurt maskineri på to uker, men heller det at tap med fem mål eller mer i Premier League, ofte etterfølges av en seier.

Nord-irsk tåretørker til venstre

Mannen som var en av de første til å forfekte denne statistiske regelen var ingen ringere enn vår egen Drillo. Eller analysereven, som han burde fått endret sitt kallenavn til. Mannen har veid for og i mot og funnet ut at han orker frem til 2014 - en bedre gave til norsk fotball finnes ikke. Folkeopinionen bak denne videreføringen er stor, og såvidt jeg kan se har det ikke utløst en ny spillestildebatt. Grunnen er enkel: Drillo vinner fotballkamper. Videre begynner det også å synke inn hos enkelte at man ikke kan snakke om latinske spillere med katalansk base i en debatt om spillestilen til det norske landslaget. Jeg vil takke de som til nå har holdt kjeft, og på forhånd si at jeg setter pris på om de fortsetter med det.

Gjentakelse frister

Norges to neste kamper vil gi oss tre, maksimalt fire poeng. Island er vriene å hanskes med, men bør slås på Ullevaal. Og herregud: slår vi ikke Island på hjemmebane fortjener vi ikke å spille mesterskap neste år. Man er sjelden bedre enn den siste kampen man har spilt. I Parken har danskene en enorm statistikk i kvalifiseringskamper, hvor vi må nesten 30 tilbake i tid for å finne forrige gang danskene tapte en slik kamp. Da ser man selvsagt bort i fra skandalekampen hvor en full danske bestemte seg for at han ville ligge i skje med dommeren. Danskene ble idømt tap, men det var uavgjort da sjarmøren entret scenen.

Skulle vi (ja, jeg sier vi) klare å kvalifisere oss til EM neste sommer, bør vi også ta det med en klype salt. Da skal vi pause Tippeligaen tidlig i mai, og la Egil Roger ta med seg et par og tjue spillere til et øde sted med høye murer hvor det skal drilles formasjon, soneforsvar og direkte angrepsfotball. Gjerne et sted der VGs Truls Dæhli må henge fra trekronene for å få inspirasjon til sin intetsigende spalte i landets største "avis".

Avslutningsvis må det nevnes at Scott Parker heldigvis ikke ble lenge i Championship. Jeg husker med glede tilbake til hans glansdager i Charlton Athletic (ja, uten s og med en håndholdt dildo som logo), hvor han banket inn mål fremover og taklinger bakover mens daværende Charlton-målvakt, den tidligere rugbyspilleren Dean Kiely, nikket anerkjennende og gliste med sine tre gjenværende tenner. Parker var slik en midtbanespiller skal være: God offensivt, grisete defensivt, og med et tilslag som ikke trenger tilløp eller forberende bevegelser, det bare er der. I Spurs skal han ikke ha noen problemer med å spille seg inn på sentral midtbane, og jeg spår han som en av lagets beste spillere denne sesongen, selv om det ender med 8. plass for Happy Harrys mannskap.

Fin fyr. Dildo øverst til høyre.

Jeg gleder meg til fredag, og det burde du også gjøre. Husk at du skal stå under nasjonalsangen, selv om du ser kampen på televisjonsapparatet.