Oval svøpe

Etter en PL-helg som går over all forventing, er det vanskelig å forestille seg noe som kan toppe det. Men det finnes, i disse dager, på New Zealand. The Rugby World Cup, heretter kun omtalt som RWC, er i gang. Vet ikke hva rugby er sier du? Ligner det på amerikansk fotball? Nei. Du får google, da vet du.

Jeg skal ikke kjede den håndfull mennesker som faktisk ikke har annet å gjøre enn å lese dette med taktiske disposisjoner eller regler og andre kjedelige greier. Selv om man ikke ser kampene, enten på grunn av tidsforskjellen eller manglende interesse, ligger det mye underholdning i de deilige mennene som foretrekker oval ball foran rund.

Sør-Afrika har mistet mye sjarm, og skal slite med å holde på RWC-tittelen fra 2007. Uansett har de en artig forward, hvis navn er Tendai Mtawarira, også kjent som The Beast. Med sine 188 cm og 116 kilo kan han, i motsetning til luremusa Askeladden, faktisk klemme vannet av en stein. Når han ikke klemmer vannet av stein eller motspillere, går han på restaurant hjemme i Durban for å vedlikeholde kroppsvekten. Ryktet vil ha det til at når Mtawarira bestiller bord, trenger han ikke si annet enn "It's the Beast".

A bucket for monsieur. And perhaps a hose.

Videre ser Springboks ut til å miste en av mine definitive favoritter til skade, nemlig Bakkies Botha. Han har en utrivelig tendens (for motstanderne) til å yte det lille ekstra. Han er veldig i glad i å tilfeldigvis falle på spillere som allerede ligger nede, gjerne med kneet eller knyttneven først. Han er også stor fan av å løfte motstandere opp, kun for å slippe dem ned på hodet. Springskaller er også en del av hans relativt vide voldsrepertoar. Men god er han, og han vil bli savnet.

You should see the other guy

Hva artige navn er også Sør-Afrika på toppen av lista med Bismarck du Plessis og Chilliboy Rallapelle. Men siden de til sammen veier mer enn en Ford Ka, og sikkert kan knuse den samme bilen med bare hendene, tror jeg ikke de ble mobbet i oppveksten.

Vi kommer heller ikke utenom England-kaptein Mike Tindall, som denne uken ble beskyldt for dvergkasting. Ikke så rart, da dverger er litt som ekstra tunge rugbyballer, og ved å kaste en dverg gjentatte ganger oppnår man samme treningseffekt som sprintere får når de løper i oppoverbakke. For å lese mer om dvergkasting, kan du klikke her.

Avslutningsvis skal vi nesten være litt seriøse. For mens i motsetning til fotball, hvor de beste spillerne ofte er de som tåler minst kroppskontakt, er det heldigvis ikke sånn i rugby. Dan Carter, sportens ubestridte poengkonge og verdens mest komplette spiller, bruker mesteparten av tiden sin på å distribuere ball, sparke ball og styre spillet fra sin fly-half posisjon. Likevel er han ikke fremmed for å ta i et tak.

Ikke lov på åpen gate. Carter til høyre.

Dessverre kunne ikke bergensalternativet (regionalkanalen TV2) betale for rettighetene til mesterskapet, men hvis du kjeder deg i det begynnende høstmørket og synes disse karene er flotte saker, så får du være oppfinnsom på en bolsjeviksk måte (torrent, altså).